Energi perspektiver


Fornybare vann- og vindenergiressurser i Norden tilbyr lokalsamfunn og Europa en mer bærekraftig energiløsning.

Det pågår en omstilling fra fossil- til fornybar energi. Det trengs mer ren energi for å innfri FNs bærekraftsmål, og for å kunne oppfylle ambisjonene i Parisavtalen og EUs «Green Deal». I denne utfordringen finnes det løsninger som kan gagne alle: Fornybare vann- og vindressurser i Norden kan gi en mer bærekraftig energimiks for både lokalsamfunn, og for Europa som helhet.

I Cloudberry tror vi på en grunnleggende langsiktig økning i etterspørsel etter fornybar energi i Norden og Europa.


Energiomstillingen på kontinentet vil trolig føre til økt kapasitet på kraftutveksling mellom Norden og Europa, og flere markedsdrivere peker mot en vedvarende økning i de nordiske kraftleveransene og -prisene.

Sterke incitamenter for et skifte mot fornybar energi

Det er sterke regulatoriske, miljømessige og økonomiske insentiver for et skifte mot fornybar energi. Stikkord som bærekraft, «Green Deal», nasjonale handlingsplaner og Parisavtalen – sammen med forsyningssikkerhet, sysselsetting, økonomisk vekst og ledetid for ulike for energiprosjekter – er alle viktige drivkrefter.

Energiomstillingen er over hele verden forankret på regjeringsnivå. Innen kort tid forventes fornybar energi å utgjøre brorparten av den kollektive strømproduksjonen, og på lengre sikt forventer man å erstatte all ikke-fornybar energi med fornybar energi.

Det er sterke krefter som driver den pågående energiomstillingen i Europa:

Teknologiutvikling, politikk og endrede rammebetingelser leder an, med kraftfulle bidrag fra enkeltpersoner, bedrifter og kapitalmarkeder. Summen av et samfunn som reagerer på klimaendringer og miljøspørsmål, herunder endrede forbruksmønstre, bidrar til å kunne fremskynde hastigheten på omstillingen.

Hvordan teknologi, rammebetingelser og klimaendringer utvikler seg, vil i sin tur påvirke energiforsyning, etterspørsel, og til syvende og sist strømprisene.

Teknologiutvikling. Utviklingen av ny teknologi påvirker flere aspekter ved Europas energiutsikter. De to viktigste er 1) tempoet i energiomstillingen og 2) tilbudene og etterspørselen etter fornybar energi. For fornybar energi har «energikostnad over levetid» (Levelized cost of energy, LCOE) falt betydelig de siste ti årene, spesielt for vind og sol. For vind har LCOE-fallet på rundt 70 prosent vært særlig drevet av lavere installasjonskostnader, forbedret kapasitetsfaktor samt bedre design og produksjon av turbiner (Lazard, IRENA fornybar kraftproduksjonskostnad, 2018). Ytterligere forbedring av LCOE for fornybar energi vil øke konkurransekraften til fornybar energi, sammenlignet med fossilt brensel (Lazard LCOE 12.0).

Lagrings- og batteriteknologi – både kortsiktige og sesongbaserte løsninger – kan ha en betydelig innvirkning på energisystemet. Lagring av fornybar energi kan føre til forbedret balanse mellom forbruk og etterspørsel, og kan i tillegg avlaste overføringsnettet i perioder med høy belastning.

Europas elektrisitetsandel av det totale energibehovet forventes å dobles fra dagens ~ 20 prosent til over 40 prosent i 2050 (DNV Energy Transition Outlook). Digital teknologi som muliggjør smartere strømbruk vil øke energieffektiviteten. Digital teknologi vil også spille en viktig rolle ved å balansere energisystemet etter hvert som mer fornybar og variabel energi kobles til nettet.

Teknologiutviklingen innen økosystemet for e-mobilitet vil også påvirke den samlede etterspørselen etter strøm og ren elektrisitet. I Norge er 80 prosent av alle solgte biler enten elektriske eller hybride. Dette raske skiftet fra fossil til elektrisk og hybrid forklares med økende begrensninger i bruken av biler med fossilt brensel samt økonomiske insentiver ved kjøp av elbil. Utviklingen gir et eksempel på hvor raskt etterspørselen etter strøm kan stige hvis støtteordninger og forskrifter legger til rette for det.

I Europa har man valgt dekarbonisering av energisystemene for å oppfylle kontinentale og nasjonale klima- og utslippsmål. I Parisavtalen er målet å begrense temperaturøkningen til 1,5 ° C.

EUs minstemål for 2030 er :

  • 40 prosent kutt i klimagassutslipp (sammenlignet med 1990-nivåer)
  • 32 prosent andel av fornybar energi
  • 32,5 prosent forbedring av energieffektiviteten

Nasjonale og europeiske utslippsmål spiller på lag. I Norden, som er hjemmemarkedet til Cloudberry, har Norge satt seg som mål en reduksjon av kvotefrie utslipp på 50 prosent fra 2005 til 2030, mens Sverige har satt seg som mål å oppnå et 100 prosent fornybart kraftsystem med null CO2-utslipp innen 2040.

Dertil har EUs Energy Union (Europakommisjonen) formulert en visjon om sikker, bærekraftig, konkurransedyktig og rimelig energi. Denne visjonen har banet vei for nye tverrnasjonale strategier i form av forskrifter som European Green Deal og EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter.

Et av de mest sentrale instrumentene i EUs klimapolitikk er likevel systemet for utslippshandel (Emission Trading System, ETS), som regulerer kvoteprisen på karbonutslipp. Siden karbonprisen påvirker europeisk og nordisk kraftprising, kan nye reguleringer være med på å øke etterspørselen etter fornybar energi.

Gjennom EUs fellesprosjekter (Projects of Common Interest, PCI) jobbes det med å bygge infrastruktur på tvers av landegrensene, for å knytte sammen energisystemene i de ulike EU-landene. Økt kraftutveksling forventes å sikre jevn forsyning, redusere Europas behov for energiimport og redusere ubalanser i kraftprisene.


Getty Images 1132721887 Recolored
HUG00560
HUG00586